Foretrekker du å lytte?
Trykk her for å spille av i Substack-appen
#89 – «Nightwood», maleri av Jeff Dillon Fine Art
Mens skogbranner fortsetter å herje over hele Canada, vender jeg stadig tilbake til maleriet mitt Nightwood. Jeg malte det for mange år siden, men det bærer en annen tyngde nå – en tyngde som føles forankret i alt vi er vitne til rundt om i landet.
Forbindelsen min til skogen går helt tilbake til barndommen. Jeg tilbrakte utallige somre med å utforske skogene, klatre i trær, vende på blader, se hvordan lyset silet gjennom trekronene og lære naturens rytme. For meg var det mer enn en lekeplass – det var et sted for undring, fred og mening. Denne kjærligheten fulgte meg inn i voksenlivet og videre til studier i hagebruk, der jeg fikk en dypere forståelse av hvordan økosystemer fungerer, og hvorfor skoger har så stor betydning.
Selv nå fyller planter atelieret mitt, og trær finnes i nesten alle maleriene jeg lager. De har blitt en del av måten jeg bearbeider kunsten min på. Men å se skogene brenne – hele regioner bli innhyllet i røyk, familier bli tvunget på flukt, dyreliv bli truet og brannmannskaper risikere alt for å beskytte det som er igjen – er hjerteskjærende. Og det minner oss om hvor skjørt denne balanse har blitt.
Balansen jeg snakker om, er ikke bare økologisk – den er samtidig emosjonell, sosial og miljømessig. Så lenge har vi stolt på at naturen vil komme seg igjen, at skogene vil leges, og at årstidene vil gå sin gang slik de alltid har gjort. Men disse brannene kommer hardere, raskere og tidligere enn før. Jordsmonnet får ikke tid til å hente seg inn. Dyrelivet klarer ikke alltid å tilpasse seg. Systemene som skal beskytte mennesker, blir strukket stadig tynnere for hvert år.
Det vi er vitne til, er ikke bare naturen som gjør det den alltid har gjort – det er naturen under press. For lite regn. For mye varme. Land som tørker ut og holder stand så godt det kan. Og alt dette skjer i en skala som blir umulig å ignorere.
Jeg malte Nightwood med vissheten om at ild lenge har spilt en rolle i naturens kretsløp. Under de rette forholdene fornyer den landskapet, åpner kongler, fjerner tett undervegetasjon og skaper plass for nytt liv. Men det vi ser nå, føles annerledes. Det er annerledes. Disse brannene peker mot en dypere ubalanse, en de fleste av oss kjenner igjen. Et klima i endring. En stadig større hast. Og en økende kostnad for dem som bor nærmest naturen.
Dette maleriet er min måte å være vitne på. Ikke som en erklæring, men som en nedtegnelse av følelser. En måte å anerkjenne menneskene som lever gjennom dette på, og den dype emosjonelle belastningen ved å se noe du elsker, kjempe for å overleve.
Hvis du har blitt berørt, vit at jeg tenker på deg. Og hvis du, som jeg, har tilbrakt livet med å bli trukket mot skoger, deres skjønnhet og deres motstandskraft, håper jeg Nightwood gir deg et øyeblikk til å reflektere, minnes og skape rom for det vi alle går gjennom akkurat nå.
Og selv midt i alt dette tror jeg fortsatt på oss, på vår evne til å stå sammen når det virkelig gjelder. I krisetider er det ofte helt vanlige mennesker som viser oss hvordan håp virkelig ser ut. Naboer som hjelper naboer, lokalsamfunn som reiser seg for å støtte hverandre, og stille mot som minner oss om at vi ikke er alene. Det er i disse kollektive øyeblikkene av omsorg og motstandskraft at veien videre begynner å ta form. Jeg tror vi kan lege jorden, sammen.
Jeff
