Foretrekker du å lytte?
Trykk her for å spille det av i Substack-appen
Folk har spurt meg hvorfor jeg ikke maler raskere. Noen ganger er det bare et tilfeldig spørsmål. Andre ganger henger det sammen med etterspørsel, gallerieutstillinger eller momentumet som oppstår når jeg legger ut noe nytt. Det ærlige svaret er sammensatt.
Det er så mange ideer jeg har lyst til å male, flere enn jeg sannsynligvis noen gang rekker. Men jeg vil at de skal bety noe. Jeg vil kunne se tilbake og være stolt av det jeg har skapt, ikke bare av hvor mange jeg har gjort ferdig.
Fart har aldri vært målet. Om noe har jeg beveget meg i motsatt retning: mer detalj, mer intensjon. Jeg lærer hele tiden, og jeg prøver å ta med meg disse lærdommene inn i arbeidet, ikke skynde meg forbi dem. Jeg har sagt dette før, men jeg prøver ikke å male realistisk. Det er ikke poenget. Det jeg prøver å fange, er noe mer følelsesladet, mer flytende. Det er som å være ute i naturen. Øynene får aldri hvile. Alt beveger seg, selv i stillheten. Naturen er utvilsomt mester i organisert kaos, og jeg prøver bare å følge dens eksempel.
Flyttingen til det nye atelieret føltes som en ny start. Jeg ønsket meg ikke bare mer plass til å male. Jeg ønsket mer plass til å tenke. Så jeg satte ned tempoet på alt. Jeg begynte å arbeide på større lerreter og med mer lagdelte ideer. Det har ført til færre malerier, men de jeg har gjort ferdige, føles mer personlige og helhetlige enn noen gang.
Noen ganger tenker jeg på de tidlige arbeidene og skulle ønske jeg hadde hatt ferdighetene jeg har nå, den gangen. Men de verkene betydde noe. De fikk meg hit. Hvert penselstrøk lærte meg noe jeg trengte å lære.
Det finnes også et press. Når et nytt maleri treffer noe i folk, tar de ofte kontakt med sterke historier. De forteller meg hva det betydde for dem, hvordan det minnet dem om noen eller vekket et minne til live. Jeg ønsker å gi mer av det. Jeg kjenner det når det går en stund uten at jeg legger ut noe nytt. Men jeg vet også dette: I en rask og støyende verden betyr ærlig arbeid fortsatt noe. Ekte arbeid, skapt med omtanke, betyr fortsatt noe. Kanskje mer enn noen gang.
Jeg setter ikke opp tempoet for å møte etterspørselen. Det er sannheten. Og ja, det betyr at jeg ikke alltid kan holde tritt med behovene til gallerier eller samlere. Men jeg har vært heldig. Denne verdenen har oftere enn ikke vært vennlig og tålmodig. Jeg håper at arbeidene over tid blir til noe varig. At de viser at det en gang var noen her som virkelig elsket landet, himmelen og trærne, og prøvde å hedre dem.
Disse maleriene er fingeravtrykkene jeg etterlater meg.
Suksess handler ikke om tall for meg. Det handler om hva arbeidene betyr for mennesker. Når noen deler et minne eller en følelse som et maleri vekker i dem, er det det som blir hos meg. Jeg begynte å male i en vanskelig periode i livet mitt, da det føltes som om alt holdt på å falle fra hverandre. Det hjalp meg gjennom det. Og hvis arbeidene mine også har gitt andre noe av det samme, er jeg takknemlig for det.
Det er viktig å være stolt av det man gjør. Og selv om fart betyr noe i enkelte yrker, tror jeg ikke kunst er ett av dem, eller bør være det. Enten det gjelder maleri, skriving, dans, skulptur, musikk, arkitektur, poesi eller teater. Det som varer, blir aldri til i hastverk. Det meste av det vi fortsatt holder hellig i dag, tok år eller til og med livstider å skape.
Og kanskje det er poenget.
— Jeff
